NAAF (Astma- og Allergiforbundet i Norge) og NFBIB (Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn) arbejder sammen på et projekt om MCS/kemisk miljøintolerans. Helsedirektoratet i Norge har finansieret projektet, og indtil videre er der skrevet en bog og lavet et udkast til en brochure om “miljøhemming pga av kjemisk miljøintoleranse/MCS”.
Læs mere her http://www.inneklima.com/index.asp?document=657 om dette meget positive samarbejde.
Brochuren såvel som bogen, “Miljøhemming – en skjult funksjonshemming”, der er skrevet af Kjell Aas, pensioneret professor i “barnemedicin og barne- og ungdomsallergologi” med en omfattende videnskabelig produktion bag sig, vil blive frit tilgængelige på nettet.
Uddrag fra hjemmesiden:
“Ikke pasient, men risikant
Miljøhemming er situasjonsbetinget. I miljøer som ikke inneholder noe av det som ikke tåles, er den berørte frisk. Derfor brukes betegnelsen risikant.”
“Sammenblanding av årsaksforhold og sykdomskonsekvenser.
Mangelen på objektive tegn og laboratoriefunn har ført til at mange har oppfattet og fortsatt oppfatter tilstanden som utelukkende en psykiatrisk lidelse. Dette er støttet av mange psykologisk orienterte etterundersøkelser der det er funnet avvikende psykologiske trekk. Flertallet av disse publikasjoner er imidlertid preget av bias (partiskhet, favorisering eller forutinntatthet) og andre metodefeil. Slike etterundersøkelser tilfredsstiller ikke vitenskapelige krav til forskning om årsaksforhold.
Psykologiske forhold som er funnet i etterundersøkelser, kan like gjerne og svært sannsynlig være følger av risikantenes særdeles vanskelige livssituasjon. Slik mange normale aktiviteter er hindret ved kjemisk miljøintoleranse/MCS, må en nesten forvente korte eller lange perioder med depresjon. Dette er imidlertid typisk situasjonsbetinget depresjon. Situasjonsbetinget depresjon kan ikke sammenliknes med depresjon som psykiatrisk lidelse.
Det må forventes at det også kommer sekundære trekk som sykdomsopptatthet, utrygghet og angst for å oppsøke forsamlinger m.v. Slike følelsesmessige reaksjoner må betraktes som normale i den gitte situasjonen. Engstelse for ukjente miljøer og situasjoner er faktisk rasjonell i en slik situasjon.”
“Nyere biokjemisk forskning støtter og forklarer risikantenes erfaringer.“
